Om Oss

Norsk Radiomuseum.
Radioens betydning i tidsperioden 1930 til 1960 er en viktig del av vår kulturhistorie, og for de generasjonene som opplevde dette er minnene mange.

Det var en periode hvor fantasien og kreativiteten fikk gode arbeidsvilkår. I denne perioden var samlingsstundene rundt radioapparatene en viktig del av dagliglivet.

Etter at TV’n gjorde sitt inntog i 1960 ble mye forandret både med hensyn til det sosiale mønsteret, men også rundt evnen til å fantasere.

Norsk Radiomuseum i Selbu har tatt for seg radiohistorien fra 1890 og frem til 1980 og viser både tidsbilder, musikk og radioprogram fra de forskjellige periodene.
Det er i hovedsak konsentrert rundt produksjonen i Norge og spesielt blant de største.

Selv om det i en periode var ca. 50 radiofabrikker i Norge var det Tandberg, Radionette, Salve Staubo og Edda Radiofabrikk som var de dominerende. Disse er bredt presentert på museet fra de første til de siste apparatene.

Utstillingen har en spesiell forkjærlighet for Edda Radiofabrikk som hadde sitt tilhold i Trondheim.
Fabrikken hadde sin storhetstid fra 1939 til 1964 med henblikk på produksjon av apparater. På sitt meste var det 80 ansatte og de produserte ca. 100 000 apparater.
Utstillingen viser med to unntak hele produksjonen i tillegg til noen prototyper og alt av skriftlig dokumentasjon foreligger på museet. Dette er uten tvil Norges best dokumenterte radiofabrikk.

Det kommer alltid spørsmål om grunnen til at man har fått denne interessen, men den har mange grunner.
Mange av de som vokste opp i 40- 50 årene opparbeidet en viss interesse rundt radioens mystikk, både teknisk og lydmessig. Mange fikk interesse gjennom å bygge seg krystallapparat og på den måten kunne motta radiosignal ut fra de aller enkleste prinsipper. Ønske om å skru/reparere var også fremtredende selv om resultatet ofte fikk katastrofale følger. Det gode var at det i disse situasjonene måtte kjøpes inn et nytt radioapparat.

Radio Luxemburg, ”The station of the star”, var det store for de fleste ungdommer. Her fikk man inn det nyeste på popfronten til stor irritasjon for foreldregenerasjonen.
Rockens inntreden på 50-tallet ble av mange betraktet som fordervelsens musikk.

Man sto som guttunge opp kl. 03.00 på natten for å få med seg tungvektskampen mellom den svenske tungvektsmesteren Ingo Johanson og Floyd Patterson og så på den måten kampen bedre enn om det hadde vært fjernsyn.

En del av disse bildene og minnene kan gjenskapes i forbindelse med radiomuseet og er på den måten av interesse både for de som opplevde perioden, men også for de som bare har hørt om den.

I tillegg inneholder samlingen en del Jukebokser fra 1934 og oppover og andre typer musikalske spillemaskiner fra 1880 årene og fremover.

Samlingen inneholder ca. 1 000 radioer, båndspillere, grammofoner etc. i tillegg til en platesamling på mellom 10 – og 15 000 plater.

Det foreligger en god del historiske klipp som i denne settingen gir grunn til refleksjoner.

Utstillingen er delvis oppbygd som tidsbilder, tema og fabrikker og skal forutsetningsvis endres og leve gjennom suppleringer og etter ønsker fra publikum.

Norsk Radiomuseum har også en kafe med alle rettigheter slik at man kombinerer opplevelsen med bidrag fra god mat og god drikke.

Museets fasiliteter er totalt på ca. 700 m2 og det finnes intet i Norge som er oppbygd på samme måte.

I tillegg til radiosamlingen er det oppbygd en sykkelutstilling med utstyr fra 1880 og frem til dagens modeller. I tillegg er det premiesamlinger, bilder og historisk litteratur om sykkelens historie.

Skulle man synes at dette er en spesiell kombinasjon er det delvis korrekt. Det har på den ene siden sammenheng med driverens interesse for begge deler, men det var vanlig at sykkelforretninger også var radioforhandlere frem til 1960 tallet, eller omvendt.
For de fleste vil det uansett være av interesse å se utviklingen og historien også på dette feltet.

Museet er åpent på lørdager og søndager om sommeren, men det vil være anledning til å avtale turer og befaringer for grupper utenom disse tidene.

Det er bygd kai ved anlegget slik at besøket kan kombineres med MS Jøvra, eller ”Selbusjøens hvite svane”. Her er det plass til 50 passasjerer og båten har, som museet, fulle serveringsrettigheter.